Ølbryggerier

Bryggeriene er en viktig del av norsk industri og kulturarv, og fremfor alt viktig for alle i Norge som er glade i øl. De siste årene har det vært en boom av mikrobryggerier som legger stor vekt på kvalitet i sin produksjon, som også har tvunget de store, kommersielle aktørene til å ta nye grep og satse på nye metoder og ølsorter. Det viser seg imidlertid for alle at det er svært dyrt å brygge det virkelig gode og innovative ølet, og uten skalafordeler kan det bli vanskelig for mange av de nye bryggeriene å overleve i fremtiden. En måte å løse slike utfordringer på er selvfølgelig gjennom gode programvaresystemer som questback som gjør at man kan effektivisere driften på sikt. Andre bryggerier satser på eksklusive avtaler med dagligvareaktører, som den mellom Sagene Bryggeri og Rema 1000.

Bryggerienes historie i Norge

Brygging har en sentral posisjon i norsk historie. Grunnen til at for eksempel Finnmark ble overlatt til den samiske befolkningen i norrøn tid, var at det lå for langt nord til å dyrke korn. Dermed manglet man muligheten til å brygge ølet som var en viktig del av levesettet og det rituelle livet til den førkristne nordmannen. Tradisjonelt var det loven i det etter hvert kristne Norge at hver bonde som hadde en gård, hadde plikt til å brygge øl når det var jul. Hvis man gjentatte ganger brøt med disse bestemmelsene, kunne man faktisk bli lyst fredløs. Det sier litt om hvilken posisjon øl og ølbrygging hadde i middelaldersamfunnet.

Ølbrygging i stor skala på mer industriell modell finner vi imidlertid først nærmere moderne tid. Det var på slutten av 1600-tallet at et bryggeri ble knyttet til Fredriksten Festning, selvfølgelig for å forsyne alle offiserene og soldatene med øl. Soldatene drakk mye øl – det ble produsert tusenvis av liter hver eneste dag. Det skal sies at dette ølet ikke var så veldig sterkt.

Senere ble det anlagt flere slike bryggerier med oppsvinget i sjøfarten rundt 1800, ofte for å brygge såkalt skipsøl som ble brukt til å forsyne mannskapet på de mange norske skipene. Det viste seg imidlertid vanskelig å finne en økonomisk modell som gjorde disse bryggeriene bærekraftige i lengden. Gjennombruddet kom først i 1843, da Schous Bryggeri startet produksjonen av det moderne ølet, som er mye enklere å både produsere og lagre. Selv dette førte likevel med seg mange nyetableringer og mange nye konkurser.

Tøffere konkurranse preger markedet

Antallet aktører innen brygging av øl har på få år gått fra bare rundt 10 til nesten 200 – en økning på nesten 2 000 prosent! Dette merkes godt av alle, og det kan nok hende at det etter hvert går mot en viss strukturrasjonalisering i bransjen etter hvert som entusiasmen for mikroøl daler. Inntil videre får vi bare nyte at tilbudet av nytt og godt øl er større enn noen gang!

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *